Om å finne si eiga stemme i skrifta

Av Hege Lende Sørbråten, masterstudent

Gjennom mine 10 år som elev i norsk grunnskule, og 3 år på vidaregåande skule, var norsk det skulefaget eg fann mest glede i. I norsktimane fekk eg lov til utvikle språket mitt og å uttrykke meg på mitt etter kvart heilt eige språk. Eg kunne fantasere, kommentere samfunnet, sette ord på alt som rørte seg inne i ein overaktiv barne- og ungdomshjerne. Eg fekk rett og slett ein stad å lufte kjenslene og tankane mine. Da eg fleire år seinare tok utdanning som lærar, hadde eg ein bachelorgrad i nordisk språk og litteratur i bagasjen. Ei utdanning eg ofte har kjent at eg har måtta forsvare. Fordi «kva kan ein eigentleg bli?». Mitt motto gjennom desse åra har vore at ved å studere språk og litteratur, studerer ein ikkje berre ord, ein studerer sjølve livet. Store ord, men for meg har det vore sanninga. Gjennom orda eg har lese og skrive, har eg lært mykje om både meg sjølv, verda og andre menneske. Men mest om meg sjølv. Og når eg no er i ferd med å ta skrittet ut i skulen for n-te gong i livet, denne gongen som lærar, er dette det viktigaste eg tar med meg.

Hald fram å lesa Om å finne si eiga stemme i skrifta

Stadnamn som ressurs i språkarbeid med dei minste

Av Ingvil Brügger Budal, fyrsteamanuensis i norsk, NLA Høgskolen

Fireåringen elskar å leika fuglemamma og fugleunge i det store reiret av dyner. Guten er egg, og mora ligg over og varmar egget. Ho skal ikkje berre ruga på egget, men vert også instruert til å rugga på det. Førskulebarnet forklarar presist tydingane til dei to orda, og viser stor omgrepsdjupne. Han utforskar dessutan den lydlege likskapen mellom to ord, og vekslinga mellom lange og korte språklydar.

Hald fram å lesa Stadnamn som ressurs i språkarbeid med dei minste

Med boka på tur: Vi har vore på vår sjette barnebokturné

Klart vi les! Nynorsk barnebokturné skal gje tilsette i skule og barnehage auka kompetanse om nynorsk litteratur og litteraturformidling til born. Vi ynskjer å stimulere til medvit om språkbruk og lyfte fram den nynorske barnelitteraturen gjennom besøk til bibliotek, skular og barnehagar rundt om i fylka i følgje med forfattar og formidlarar.

Hald fram å lesa Med boka på tur: Vi har vore på vår sjette barnebokturné

Songrepertoaret i barnehagen

For ikkje mange vekene sidan vart det publisert forsking frå HiOA som viser dei tjue mest brukte songane i norske barnehagar. Dette er uslitelege barnesongar med nokre fellestrekk: Det er enkle songar i dur, i to-takt, om tema som kroppen, dyr og fuglar. Barnehagen er ein overføringsarena for tradisjonar, og mange legg stor vekt på å syngje songar som ein veit at heimane også kan. Kanskje er det også slik at nokre songar blir sett på som nærast «heilage» i norske barnehagar, og at det er særleg viktig å kunne desse songane etter nokre år i barnehagen. I den ferske fagboka «Nynorsk med dei minste» skriv Lena Skjerdal om songen i barnehagen. Ho peikar på kor viktig det er at songrepertoaret i barnehagen ikkje er statisk, men at det er i utvikling og må brukast aktivt for å kunne haldast ved lag. Det er tid for å sjå nærare på kva for songar vi brukar i barnehagen, og korleis vi kan utvikle repertoaret for å auke song- og musikkgleda og samstundes arbeide med språkstimulering. Hald fram å lesa Songrepertoaret i barnehagen

Å, jul med di glede og leselyst …

Vi er no komne langt inn i adventstida, og julaftan er like rundt hjørnet. Kanskje har du allereie fått på plass julepynten og julelysa, kanskje til og med juletreet. Adventstida er kosetid med stor K, og for mange er det ei tradisjonsrik tid på året. Julepynt og kaker har stått i butikkhyllene sidan oktober, og no er julehefta òg på plass. Det bognar over med tilbod av varer som lovar å sikre den rette stemninga, men lite er vel meir stemningsvekkjande avslappande enn mørke kveldar i sofakroken med eit julehefte i hendene.
Hald fram å lesa Å, jul med di glede og leselyst …

Fem skrivefeil du lett blir kvitt

Av Kristin Fridtun, forfattar og språkvitar

Finst det nokon som kan alle skrivereglane utanåt? Sannsynlegvis, men då snakkar me om ei ørlita gruppe med særmerkte individ. Størsteparten av oss blir aldri utlært, og det har sine gode sider, det òg: Då kan me jamt tileigna oss ny kunnskap og kjenna at vitet veks. Her er fem vanlege feil som er lette å leggja av seg.

Hald fram å lesa Fem skrivefeil du lett blir kvitt

Jeg kunne ikke nynorsk, så jeg hatet det

Av Nadia Synnøve Bø

Et av de mest hatede områdene av norskfaget har alltid vært sidemålet, i hvert fall for oss bokmålsbrukere.

Helt fra første nynorsktime har man kunnet høre stønn hver gang det var på timeplanen. Selv har jeg mislikt sidemålet mitt siden vi begynte å lære det. På ungdomskolen var det eneste jeg kunne tenke på hvor vanskelig og frustrerende det var å lære seg. Det ble ikke bedre av at karakteren skulle telle like mye som hovedmålskarakteren. Hvordan skulle vi kunne skrive like godt nynorsk som bokmål når vi ikke hadde fått like mye tid til å lære oss det?

Hald fram å lesa Jeg kunne ikke nynorsk, så jeg hatet det

Derfor startar me Framtida junior!

Av Svein Olav B. Langåker, redaktør og prosjektleiar

Eg blir så glad når så mange lærarar ønskjer fleire digitale ressursar på nynorsk i skulen! 97 prosent av lærarane i nynorskområde ønskjer fleire digitale læringsressursar på nynorsk. Det er tal eg blir glad for, fordi det viser at lærarane er medvitne på kor viktig det er at borna møter nynorsk i skulekvardagen.

Men korleis står det til i skulen no?

Hald fram å lesa Derfor startar me Framtida junior!