Iver

Bobler frå djupet er ein ny antologi med teikneseriar på nynorsk. Teikneseriane er særleg retta mot elevar i ungdomsskulen og vidaregåande skule. Hald fram å lesa Gratis teikneserieantologi

– Det dummaste ein norsklærar kan gjere, er å vente med sidemålet til 9. klasse.

Det seier Magritt Jarlsdotter Grimstad ved Kolvikbakken Ungdomsskole i Ålesund.  Skulen har hatt fleire samarbeidsprosjekt med Nynorsksenteret for å auke elevane sin kompetanse i nynorsk, og resultatet har vore svært positivt. Lærarar med fleire års erfaring ser ei nivåheving og ei haldningsendring til nynorsk.

Hald fram å lesa – Ikkje vent med sidemålet

– Det er fint å ha det bra, men det er kjedeleg å lese om det, seier forfattar Anders Totland. Difor skriv han ungdomsbøker om overgrep og alvorleg sjukdom.

Ifølgje sin eigen blogg er Anders Totland både forfattar, kokk, organist, journalist, pratmakar og skrytepave. Trass denne lettliva sjølvpresenteringa har han valt tunge tema i dei to ungdomsbøkene han har gjeve ut.

Hald fram å lesa Podkast: Anders Totland sine mørke ungdomsromanar

Born har eit medfødd behov for å uttrykkje seg, og dette er ein viktig del av det å vere menneske. Vi uttrykkjer oss på ulike måtar, verbalt, kroppsleg, gjennom teikning og mykje meir. Vi skal sjå nærare på korleis vi kan bruke song og musikk i språkstimuleringa i barnehagen.

Hald fram å lesa Å syngje seg til språk

(Innlegget vart fyrste gongen publisert på Språkprat.)

Av Stig J. Helset, førsteamanuensis i norsk språk ved Høgskulen i Volda

Det særmerkte med språksituasjonen i Noreg er ikkje at vi har fleire offisielle språk. Slik er det til dømes også i Sveits, der både tysk, fransk og italiensk er offisielle språk. Det særmerkte er at norsk skriftspråk har to offisielle målformer, nynorsk og bokmål, som båe har stor valfridom når det gjeld staving og bøying, og som dermed kan bli temmeleg like kvarandre. I dette innlegget skal vi først sjå kort på kvifor vi har fått denne særmerkte språksituasjonen, før vi skal sjå nærmare på korleis valfridomen i den offisielle norma for nynorsk blir brukt i faktiske tekstar.

Hald fram å lesa Tilhøvet mellom offisielle normer og faktisk språkbruk i nynorsk

Av Hege Lende Sørbråten, masterstudent

Gjennom mine 10 år som elev i norsk grunnskule, og 3 år på vidaregåande skule, var norsk det skulefaget eg fann mest glede i. I norsktimane fekk eg lov til utvikle språket mitt og å uttrykke meg på mitt etter kvart heilt eige språk. Eg kunne fantasere, kommentere samfunnet, sette ord på alt som rørte seg inne i ein overaktiv barne- og ungdomshjerne. Eg fekk rett og slett ein stad å lufte kjenslene og tankane mine. Da eg fleire år seinare tok utdanning som lærar, hadde eg ein bachelorgrad i nordisk språk og litteratur i bagasjen. Ei utdanning eg ofte har kjent at eg har måtta forsvare. Fordi «kva kan ein eigentleg bli?». Mitt motto gjennom desse åra har vore at ved å studere språk og litteratur, studerer ein ikkje berre ord, ein studerer sjølve livet. Store ord, men for meg har det vore sanninga. Gjennom orda eg har lese og skrive, har eg lært mykje om både meg sjølv, verda og andre menneske. Men mest om meg sjølv. Og når eg no er i ferd med å ta skrittet ut i skulen for n-te gong i livet, denne gongen som lærar, er dette det viktigaste eg tar med meg.

Hald fram å lesa Om å finne si eiga stemme i skrifta

Av Kristin Fridtun, forfattar og språkvitar

Folk seier stundom at det er unaturleg for dei å ordleggja seg slik eller slik. Me skjønar kva dei meiner, men er unaturleg det rette ordet å bruka? Og kvifor synest me at nokre ord er lette å seia, medan andre er så ugreie at me må konsentrera oss når me skal bruka dei?

Hald fram å lesa Kan ord vera naturstridige?

Av Ingvil Brügger Budal, fyrsteamanuensis i norsk, NLA Høgskolen

Fireåringen elskar å leika fuglemamma og fugleunge i det store reiret av dyner. Guten er egg, og mora ligg over og varmar egget. Ho skal ikkje berre ruga på egget, men vert også instruert til å rugga på det. Førskulebarnet forklarar presist tydingane til dei to orda, og viser stor omgrepsdjupne. Han utforskar dessutan den lydlege likskapen mellom to ord, og vekslinga mellom lange og korte språklydar.

Hald fram å lesa Stadnamn som ressurs i språkarbeid med dei minste

Det er tydeleg at tekstane i Tid for ti engasjerer unge lesarar. – Vi vil inn i boka og hjelpa Arne, seier til dømes ein klasse om utdraget frå Apetryne av Atle Hansen.

Hald fram å lesa Tid for ti igjen

Klart vi les! Nynorsk barnebokturné skal gje tilsette i skule og barnehage auka kompetanse om nynorsk litteratur og litteraturformidling til born. Vi ynskjer å stimulere til medvit om språkbruk og lyfte fram den nynorske barnelitteraturen gjennom besøk til bibliotek, skular og barnehagar rundt om i fylka i følgje med forfattar og formidlarar.

Hald fram å lesa Med boka på tur: Vi har vore på vår sjette barnebokturné