Arbeid med språklege ferdigheiter – i, på og om nynorsk

Tekst: Marit Wadsten

Korleis skal ein drive god nynorskundervisning? Det var eit tilbakevendande tema mellom norsklærarane i grunnskulen og vidaregåande skule i Vågan kommune i Lofoten.

– Med dette som bakteppe kom ideen om å få til ei felles kompetanseheving for lærarane, seier initiativtakar Hege Schultz Eilertsen.

Hald fram å lesa Arbeid med språklege ferdigheiter – i, på og om nynorsk

– Ikkje vent med sidemålet

Det dummaste ein norsklærar kan gjere, er å vente med sidemålet til 9. klasse.

Det seier Magritt Jarlsdotter Grimstad ved Kolvikbakken Ungdomsskole i Ålesund.  Skulen har hatt fleire samarbeidsprosjekt med Nynorsksenteret for å auke elevane sin kompetanse i nynorsk, og resultatet har vore svært positivt. Lærarar med fleire års erfaring ser ei nivåheving og ei haldningsendring til nynorsk.

Hald fram å lesa – Ikkje vent med sidemålet

Tilhøvet mellom offisielle normer og faktisk språkbruk i nynorsk

(Innlegget vart fyrste gongen publisert på Språkprat.)

Av Stig J. Helset, førsteamanuensis i norsk språk ved Høgskulen i Volda

Det særmerkte med språksituasjonen i Noreg er ikkje at vi har fleire offisielle språk. Slik er det til dømes også i Sveits, der både tysk, fransk og italiensk er offisielle språk. Det særmerkte er at norsk skriftspråk har to offisielle målformer, nynorsk og bokmål, som båe har stor valfridom når det gjeld staving og bøying, og som dermed kan bli temmeleg like kvarandre. I dette innlegget skal vi først sjå kort på kvifor vi har fått denne særmerkte språksituasjonen, før vi skal sjå nærmare på korleis valfridomen i den offisielle norma for nynorsk blir brukt i faktiske tekstar.

Hald fram å lesa Tilhøvet mellom offisielle normer og faktisk språkbruk i nynorsk

Om å finne si eiga stemme i skrifta

Av Hege Lende Sørbråten, masterstudent

Gjennom mine 10 år som elev i norsk grunnskule, og 3 år på vidaregåande skule, var norsk det skulefaget eg fann mest glede i. I norsktimane fekk eg lov til utvikle språket mitt og å uttrykke meg på mitt etter kvart heilt eige språk. Eg kunne fantasere, kommentere samfunnet, sette ord på alt som rørte seg inne i ein overaktiv barne- og ungdomshjerne. Eg fekk rett og slett ein stad å lufte kjenslene og tankane mine. Da eg fleire år seinare tok utdanning som lærar, hadde eg ein bachelorgrad i nordisk språk og litteratur i bagasjen. Ei utdanning eg ofte har kjent at eg har måtta forsvare. Fordi «kva kan ein eigentleg bli?». Mitt motto gjennom desse åra har vore at ved å studere språk og litteratur, studerer ein ikkje berre ord, ein studerer sjølve livet. Store ord, men for meg har det vore sanninga. Gjennom orda eg har lese og skrive, har eg lært mykje om både meg sjølv, verda og andre menneske. Men mest om meg sjølv. Og når eg no er i ferd med å ta skrittet ut i skulen for n-te gong i livet, denne gongen som lærar, er dette det viktigaste eg tar med meg.

Hald fram å lesa Om å finne si eiga stemme i skrifta

Stadnamn som ressurs i språkarbeid med dei minste

Av Ingvil Brügger Budal, fyrsteamanuensis i norsk, NLA Høgskolen

Fireåringen elskar å leika fuglemamma og fugleunge i det store reiret av dyner. Guten er egg, og mora ligg over og varmar egget. Ho skal ikkje berre ruga på egget, men vert også instruert til å rugga på det. Førskulebarnet forklarar presist tydingane til dei to orda, og viser stor omgrepsdjupne. Han utforskar dessutan den lydlege likskapen mellom to ord, og vekslinga mellom lange og korte språklydar.

Hald fram å lesa Stadnamn som ressurs i språkarbeid med dei minste

Fem skrivefeil du lett blir kvitt

Av Kristin Fridtun, forfattar og språkvitar

Finst det nokon som kan alle skrivereglane utanåt? Sannsynlegvis, men då snakkar me om ei ørlita gruppe med særmerkte individ. Størsteparten av oss blir aldri utlært, og det har sine gode sider, det òg: Då kan me jamt tileigna oss ny kunnskap og kjenna at vitet veks. Her er fem vanlege feil som er lette å leggja av seg.

Hald fram å lesa Fem skrivefeil du lett blir kvitt

Jeg kunne ikke nynorsk, så jeg hatet det

Av Nadia Synnøve Bø

Et av de mest hatede områdene av norskfaget har alltid vært sidemålet, i hvert fall for oss bokmålsbrukere.

Helt fra første nynorsktime har man kunnet høre stønn hver gang det var på timeplanen. Selv har jeg mislikt sidemålet mitt siden vi begynte å lære det. På ungdomskolen var det eneste jeg kunne tenke på hvor vanskelig og frustrerende det var å lære seg. Det ble ikke bedre av at karakteren skulle telle like mye som hovedmålskarakteren. Hvordan skulle vi kunne skrive like godt nynorsk som bokmål når vi ikke hadde fått like mye tid til å lære oss det?

Hald fram å lesa Jeg kunne ikke nynorsk, så jeg hatet det

Derfor startar me Framtida junior!

Av Svein Olav B. Langåker, redaktør og prosjektleiar

Eg blir så glad når så mange lærarar ønskjer fleire digitale ressursar på nynorsk i skulen! 97 prosent av lærarane i nynorskområde ønskjer fleire digitale læringsressursar på nynorsk. Det er tal eg blir glad for, fordi det viser at lærarane er medvitne på kor viktig det er at borna møter nynorsk i skulekvardagen.

Men korleis står det til i skulen no?

Hald fram å lesa Derfor startar me Framtida junior!