Fem skrivefeil du lett blir kvitt

Av Kristin Fridtun, forfattar og språkvitar

Finst det nokon som kan alle skrivereglane utanåt? Sannsynlegvis, men då snakkar me om ei ørlita gruppe med særmerkte individ. Størsteparten av oss blir aldri utlært, og det har sine gode sider, det òg: Då kan me jamt tileigna oss ny kunnskap og kjenna at vitet veks. Her er fem vanlege feil som er lette å leggja av seg.

Hald fram å lesa Fem skrivefeil du lett blir kvitt

Jeg kunne ikke nynorsk, så jeg hatet det

Av Nadia Synnøve Bø

Et av de mest hatede områdene av norskfaget har alltid vært sidemålet, i hvert fall for oss bokmålsbrukere.

Helt fra første nynorsktime har man kunnet høre stønn hver gang det var på timeplanen. Selv har jeg mislikt sidemålet mitt siden vi begynte å lære det. På ungdomskolen var det eneste jeg kunne tenke på hvor vanskelig og frustrerende det var å lære seg. Det ble ikke bedre av at karakteren skulle telle like mye som hovedmålskarakteren. Hvordan skulle vi kunne skrive like godt nynorsk som bokmål når vi ikke hadde fått like mye tid til å lære oss det?

Hald fram å lesa Jeg kunne ikke nynorsk, så jeg hatet det

Derfor startar me Framtida junior!

Av Svein Olav B. Langåker, redaktør og prosjektleiar

Eg blir så glad når så mange lærarar ønskjer fleire digitale ressursar på nynorsk i skulen! 97 prosent av lærarane i nynorskområde ønskjer fleire digitale læringsressursar på nynorsk. Det er tal eg blir glad for, fordi det viser at lærarane er medvitne på kor viktig det er at borna møter nynorsk i skulekvardagen.

Men korleis står det til i skulen no?

Hald fram å lesa Derfor startar me Framtida junior!

Svaret finst på nynorsk

Av Per Magnus Finnanger Sandsmark, redaktør og dagleg leiar i Allkunne

Dei fleste av oss går rundt og lurer på noko. Den siste veka har eg lurt på kva Kygo eigentleg heiter, når Miljøpartiet Dei Grøne blei skipa, kva eit utjamningsmandat eigentleg er, kven Justin Trudeau er, kor ordet kiosk kjem frå og kvifor vi får ettermiddagsbyer på varme sommardagar. Eg arbeider med at alle desse opplysingane skal vere tilgjengelege på språket mitt og språket til over 70 000 elevar i skulen.

Hald fram å lesa Svaret finst på nynorsk

– Alt startar med forteljinga

Alt startar med det munnlege. Eg fortalde før eg kunne skrive. På kveldane, når dei vaksne hadde sagt god natt, låg eg i overkøya og fortalde til munnen vart tørr og småsøskenpusten gjekk jamt og fråkopla i undersengene. Forteljingane vaks ut av seg sjølve og vart levande. Og alt dette fanst lenge før bokstavane. Kvifor gløymde eg det?

Av Maria Parr
Hald fram å lesa – Alt startar med forteljinga

Om å starte tidleg med nynorsk i bokmålsklassar

Av Hilde Traavik, dosent i norsk, Høgskulen på Vestlandet

«God i både nynorsk og bokmål allereie på barnesteget?» Dette er tittelen på ein artikkel Benthe Kolberg Jansson og underteikna publiserte i Norsklæraren 1/2017. Artikkelen, som nå også ligg her på nettsidene til Nynorsksenteret, handlar om eit forskings- og utviklingsprosjekt som blei gjennomført i fleire klassar på barnetrinnet (3. til 7. trinn) for få år sidan. Eg skal i dette innlegget gjere kort greie for korleis vi arbeidde i «min» prosjektklasse, som eg følgde frå 4. til 7. klasse. Hald fram å lesa Om å starte tidleg med nynorsk i bokmålsklassar

Engelsk hot, nynorsk not?

Av Kristin Fridtun, forfattar og språkvitar

Når me oppfattar ord og vendingar som stygge eller fine, kule eller ukule, har det som regel lite med sjølve ordforma å gjera. Bokstavkombinasjonen eller ljoden av ordet rass er ikkje grov i seg sjølv, jamfør orda brasse og luftmadrass, som inneheld rass og likevel blir rekna som heilt fine. Nokre synest at det engelske ordet freedom er fint, medan nynorsk fridom er rart. Kva er det som går føre seg her?

Hald fram å lesa Engelsk hot, nynorsk not?