Jeg kunne ikke nynorsk, så jeg hatet det

Av Nadia Synnøve Bø

Et av de mest hatede områdene av norskfaget har alltid vært sidemålet, i hvert fall for oss bokmålsbrukere.

Helt fra første nynorsktime har man kunnet høre stønn hver gang det var på timeplanen. Selv har jeg mislikt sidemålet mitt siden vi begynte å lære det. På ungdomskolen var det eneste jeg kunne tenke på hvor vanskelig og frustrerende det var å lære seg. Det ble ikke bedre av at karakteren skulle telle like mye som hovedmålskarakteren. Hvordan skulle vi kunne skrive like godt nynorsk som bokmål når vi ikke hadde fått like mye tid til å lære oss det?

Jeg endte opp med å ta frustrasjonen min ut på selve skriftspråket. Jeg ville ikke ha noe med det å gjøre. Jeg unngikk det så mye som mulig. Det var ikke før jeg begynte på videregående at jeg begynte å forandre meningene mine. Jeg begynte som mange andre ungdommer å lese innleggene i Aftenposten. Det ble et vindu til en side av saken jeg ikke hadde tenkt på tidligere, nemlig de som hadde nynorsk som hovedmål. Gjennom disse innleggene fikk jeg for første gang se hvordan det var å ha et minoritetsspråk som hovedmål.

Det eneste problemet var at frustrasjonen for skriftspråket fortsatt var der, ettersom det fortsatt var et fag på skolen. Det gjorde at hver gang jeg prøvde å lese et av innleggene, ble jeg bare frustrert over mangelen av forståelse for oss bokmålsbrukere. Visste de ikke hvor vanskelig det var å lære vårt eget hovedmål? Det var ikke før jeg leste et innlegg av Tea Berg (17) i Aftenposten at jeg innså situasjonen til nynorskbrukerne.

⇒ Innlegget til Tea Berg om privilegerte bokmålsbrukere

Jeg kunne selv relatere til en viss grad, ettersom jeg er tospråklig med norsk og engelsk. Selv om det er et fjernt minne, kan jeg fortsatt huske en tid hvor jeg måtte ha alt oversatt fra ett av mine morsmål fordi flertallet rundt meg ikke kunne språket. Jeg skjønner hvor frustrerende det er å ikke få muligheten til å lese eller se ting på morsmålet sitt. For første gang skjønte jeg hvor nynorskbrukere har det fra når de klager over oss bokmålsbrukere.

Det viktige spørsmålet her er hvorfor så mange bokmålsbrukere hater nynorsk. Jeg kan naturligvis bare snakke for meg selv her, men jeg tror at mange av oss føler det samme.

Det største problemet er at for liten tid blir brukt på nynorsk i forhold til tiden som blir brukt på bokmål. Vi har hatt bokmål siden vi var seks år, mens vi ikke begynte med nynorsk før åttende klasse. I tillegg bruker norsklærere liten tid på nynorsken. På ungdomskolen hadde vi kun en time nynorskundervisning før tentamen. Da jeg kom opp i norsk skriftlig, brukte vi all forberedningstiden vår på å gå igjennom alle sjangrene, men ikke noe tid på å gå igjennom litt nynorsk grammatikk, selv om vi hadde eksamen i både hovedmål og sidemål. Saken er at for liten tid blir brukt på å lære elevene nynorsk. Disse timene er den eneste gangen mange blir utsatt for nynorsk, ettersom et overveldende flertall av mediene er på bokmål. Første gang jeg fikk i lekse å lese en bok på nynorsk, var i VG3. Det er første og siste gang jeg har lest en hel roman på nynorsk.

Så hva kan norsklærere gjøre bedre for å forhindre at så mange hater sidemålet sitt? Grunnen til at jeg hatet nynorsk, var at jeg fant det vanskelig. Det var vanskelig å lære seg, det var vanskelig å skrive og det var vanskelig lese. Jeg tror at dette også er grunnen til at mange andre elever ender opp med et hat for sitt eget sidemål.

Nynorsk er et vanskelig skriftspråk å lære seg, selv om man allerede snakker norsk. Mer tid må bli brukt på sidemålet. Jeg skjønner at det er vanskelig å få nok tid til å gå igjennom alt på læreplanen, men når bare en time før tentamen blir brukt på å raskt gå igjennom grammatikken, blir det brukt for liten tid på sidemålet. Det er tross alt en egen karakter.

Elever må også bli mer utsatt for nynorsk. Hvordan skal elever kunne lære seg et skriftspråk de aldri har lest før? Norsklæreren vår brukte alltid en time i uka på stillelesning hvor vi leste i egen bok. Hvorfor kan det ikke være et krav om at denne boka må leses på nynorsk? Når det er bokpresentasjoner i norskfaget, hvorfor kan det ikke være et krav om at denne boka må være på nynorsk? Hvordan forventer folk at elever skal lære seg nynorsk når de aldri blir utsatt for det?

Skriftspråkene er likestilt, og elevene har allerede blitt eksponert for bokmål gjennom hele barneskolen. Mer fokus må bli satt på nynorsken i norskfaget, eller så kommer elevene aldri til lære seg å skrive det ordentlig. Elevene kommer ikke selv til å ta initiativet til å eksponere seg selv for nynorsk, og da er det opp til læreren å få dem til å gjøre det. Det hjelper ikke å få en liten grammatikkoppgave som hjemmelekse for å friske opp grammatikken en gang iblant.